omhu – det var av Rosa selv, iført et forkle dekket av mel, der hun smilte på kjøkkenet sitt. Under bildet sto det skrevet med barneskrift og blå tusj: «Mamma».
Inni esken lå over et dusin morsdagskort – ett for hvert år, fra Camila var åtte år gammel. Ingen av dem hadde noen gang blitt gitt bort. På det siste kortet sto det en enkel, hjerteskjærende setning: «Jeg turte aldri å gi deg dette, fordi jeg følte at jeg sviktet min egen mor. Men det var du som faktisk var der.»
Det
